Norge trenger fagarbeiderne. Uten fagarbeiderne vil ikke samferdselsprosjekter fullføres, det vil ikke være nok kalde hoder og varme hender ute i omsorgsyrker og byggeprosjekter stopper opp.
Av: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H)
Ifølge SSB kan vi trenge så mange som 70 000 flere fagarbeidere i 2035. Derfor er yrkesfag et satsingsområde for regjeringen. En ting er at Norge trenger flere fagarbeidere, like viktig er at yrkesfag åpner mange muligheter for engasjerte og dyktige ungdommer. Fagbrev gir mange jobbmuligheter, men også muligheter for videre utdanning. Derfor velger nå stadig flere ungdommer yrkesfag, flere får læreplass, flere fullfører og flere tar fagbrev. Det er veldig bra.
Læreplass
De siste årene har mange piler pekt i riktig retning. I år er det litt flere elever som søker yrkesfag enn studieforberedende utdanningsprogram til første år i videregående opplæring. For fjerde år på rad fikk rekordmange motiverte og dyktige elever læreplass. I 2018 fikk 74 prosent av alle søkere læreplass, det er den høyeste andelen siden målingene startet i 2011. Men vi er ikke i mål. Fortsatt står for mange ungdommer uten læreplass.
Siden 2013 har vi stryket yrkesfagene med mer enn 600 millioner. Vi har økt lærlingtilskuddet til bedriftene med nær 25 000 kroner per lærling og vi har innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Jeg er opptatt av at vi også i fremtiden får flere til å ta yrkesfag eller begynne på fagskole, og at den gode utviklingen fortsetter.
Viktig med veiledning
Vi har fortsatt en jobb å gjøre. Derfor har jeg bedt fylkeskommunene om å samarbeide tettere med kommunene for å sørge for at elevere får bedre veiledning når de skal søke seg til videregående opplæring. For mange får for dårlig veiledning og ender opp på et utdanningsprogram de egentlig ikke er motiverte for. For eksempel hører jeg historier om elever som egentlig ville søke seg til yrkesfag, men som får høre av både foreldre og veiledere at «du som har så gode karakterer bør jo heller få studiekompetanse og ta høyere utdanning». Slik bør det ikke være. Det å ha et fagbrev er like bra som en mastergrad. Og velger du yrkesfag i dag lukker du ingen dører. Snarere tvert imot, fagbrev i seg selv er verdifullt og kombinasjonen av erfaringen fra et praktisk yrke og videre studier er etterspurt av mange arbeidsgivere.
Vil skape lærlingetorg
For mange mangler læreplass, samtidig sier mange bedrifter at de mangler folk med fagbrev. Vi ønsker å gjøre det enklere for lærlinger og lærebedrifter å finne hverandre. I statsbudsjettet for neste år har vi foreslått penger til å utrede et nasjonalt lærlingetorg. Målet er at det skal blir lettere for lærling og bedrift å finne hverandre.
I jobben min som kunnskapsminister møter jeg mange motiverte, engasjerte og nysgjerrige elever. Mange av dem jeg møter på yrkesfag i videregående tar ofte opp at de synes videregående er for likt ungdomsskolen, og at det tar for lang tid før de får spesialisert seg i det de egentlig vil drive med.
Jeg møter også bedrifter som mener at yrkesfagene ikke er godt nok tilpasset arbeidslivets behov. Fra høsten 2020 kommer derfor den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Vi fornyer strukturen og flere elever skal få spesialisering fra start, og vi fornyer alle fagene på yrkesfag, slik at de er mer i tråd med det elevene vil møte i sin arbeidshverdag. Målet er å gjøre elevene mer attraktive for bedrifter og virksomheter, og at flere ungdommer velger yrkesfag.
Vårt felles ansvar
Før jul leverer Liedutvalget sine forslag til endringer i struktur og organisering av fremtidens videregående opplæring. Vi skal jobbe videre med utvalgets anbefalinger, og vil levere en stortingsmelding om hele den videregående opplæringen i 2021. Også i dette arbeidet må vi sørge for å gi elevene en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet.
Å skaffe nok fagarbeidere for fremtiden er vårt felles ansvar. Vi som politikere må gjøre vårt for at utdanningene er tilpasset behovene for kompetanse i hele landet. Veilederne på skolen må vise elevene at det finnes mange spennende muligheter utenfor universitetene. Så må bedriftene stille opp som lærebedrifter og gi elevene læreplass – også til de som kanskje kom skjevt ut i ungdomstiden og trenger en sjanse som voksne lærlinger. Og til slutt er det vi foresatte og laget rundt ungdommen som bør vise alle mulighetene yrkesfag byr på og være åpne og støttende i valget som ungdommene vil ta.
Vi trenger motiverte fagfolk som brenner for faget sitt, og som kan bidra til å holde Norge i gang også i fremtiden.