Den digitale utviklingen i skolen gjorde et markant byks da skolene stengte ned i mars og 800.000 elever måtte jobbe hjemmefra. Men hva nå? Hvordan kan vi utnytte fordelene med digitale læremidler på en best mulig måte?
– Da skolene stengte i mars i fjor, gjorde en samlet edtech-næring det mulig for hundretusenvis av norske skoleelever å fortsette undervisningen sin selv uten et fysisk klasserom å gå til. Mange av leverandørene jobbet på dugnad for å sørge for at man på rekordtid kunne gi elevene og lærerne en helt ny skolehverdag, hvor mesteparten foregikk digitalt, sier Ingeborg Frøysnes, politisk rådgiver i IKT-Norge.
EdTech, eller såkalt utdanningsteknologi, har man i Norge jobbet med i mange år allerede. Bransjen vokser og tilbyr nå løsninger i stadig flere fag og på flere trinn. Flere norske edtech-virksomheter har også etablert seg i internasjonale markeder med stor suksess, og edtech har vist seg som en veldig lovende eksport-mulighet for Norge. Paradoksalt nok ser man at utviklingen her hjemme går sakte.
– Konsekvensene av Covid-19, samt innføringen av fagfornyelsen krever investeringer i nye læremidler i alle fag på alle nivå. Nettopp derfor var det så viktig at midlene fra fjorårets statsbudsjett ikke ble en engangsinvestering, men heller en langsiktig satsning på digitalisering og økt læring i den norske skolen. Det er det ikke blitt. Dersom vi skal klare å benytte oss av det enorme læringspotensialet som ligger nettopp i et slikt digitalt paradigmeskifte som det vi nå er inne i, må det satses mer langsiktig.
En ny måte å lære på
Noen av de viktigste grunnene til at digitale løsninger fungerer så godt i opplæringsøyemed er muligheten til å fremstille ting på en visuelt lett forståelig og spennende måte, samt interaktiviteten.
– De digitale læremidlene kan også tilpasses den enkelte elevs nivå på en veldig god måte. Dette er viktig i Norge hvor individtilpasset opplæring er en lovfestet rett. Disse løsningene baserer seg på hvilket kunnskapsnivå eleven er på og hvilken kunnskap den enkelte elev har behov for for å komme videre til neste trinn. En annen side er at vi kan bruke dataene til å avdekke hva som virker og hvilke opplæringstiltak som virker best på den enkelte elev, og skreddersy opplæringen i tråd med dette.
Digitalt innfødte elever
Barn som vokser opp i dag mestrer mobil, nettbrett og pc, men lærerne må lære seg å ta i bruk disse verktøyene som læremidler.
– Den digitale kompetansen blant lærere er ikke jevnt fordelt, og derfor bør det nok også settes inn flere tiltak som styrker denne kompetansen. Her gjelder det også å se nærmere på innholdet i lærerutdanningen. Det er samtidig svært viktig å påpeke at det ikke er snakk om at all undervisning skal være digital. Her er det snakk om å bruke digitale løsninger i de fagene der det gir elever og lærere merverdi, og hvor man tilrettelegger for at lærere kan møte hver enkelt elev på best mulig måte. Digitale læremidler og verktøy skal berike skolehverdagen og bidra til økt læring, konkluderer Frøysnes.
Av IKT-Norge