Lederen for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, advarer mot at teknologitette klasserom setter læreren på sidelinjen. – Tiden vi er i gjør læreren mer viktig enn noen gang, sier Handal.
Den digitale kreativiteten og nytenkingen i norske klasserom er i rivende utvikling. Elever får utforsket anatomi og blodomløp hos tredimensjonale froskemodeller på et lesebrett og repetisjoner med tilpassede øvingsoppgaver sendes ut via ulike læringsplattformer. Roboter kan finnes på plassen ved en pult hvor en elev ikke får deltatt på grunn av sykdom og elever får kjørt videomøter og fellesprosjekter med elever fra andre land med digital tilrettelegging.
– Det er lett å bli fartsblind og se det digitale alene som kvalitet. Men det er når verktøyene blir brukt riktig og med en bevisst pedagogisk og etisk vurdering som utgangspunkt at det får en verdi, understreker Handal, og legger til:
– Og den vurderingen er det lærerne som må ta.
Digitalt skippertak
Den digitale dugnadsånden som ble vekket våren 2020, da koronakrisen rammet og stengte skoler og barnehager over natten imponerte fagforeningslederen.
– Innsatsen, oppfinnsomheten og det pedagogiske tankegodset som ble satt i sving i løpet av de ukene er ikke annet enn imponerende, sier Handal.
Steffen Handal
Leder, Utdanningsforbundet
Han berømmer lærerne for å ha tatt et ansvar som de vanskelig kunne være fullt ut forberedt på. Likevel understreker han at det lå et grunnlag der som utgangspunkt og som har vært viktig.
– Vi har lenge snakket om den digitale pedagogen og digitale ferdigheter har vært et kompetansemål i læreplanene våre i lang tid. Dette har nok vært av betydning, og det gjør også at vi er klare og er rustet til å diskutere og snakke om veien videre. Den diskusjonen er kjempeviktig, understreker han.
– Ulike digitale kompetanser må læres
I et klasserom som er teknologitett må noen ha styringen og lage rammene slik at samspillet skal foregå slik det skal og verktøyet skal oppnå det det er designet for å gjøre.
– Det er god utdanning og læring som er målet og vår oppgave nummer én. Det forutsetter gode relasjoner mellom alle som befinner seg i det klasserommet. Om det klasserommet har fysiske vegger eller om det er digitalt vil kreve ulike måter å jobbe på. Og det er her læreren kommer inn med modellering, danning og undervisning i de ferdighetene som må til, begrunner Handal.
– De digitalt innfødte trenger kompass
Han legger til at selv om dagens unge beskrives som digitalt innfødte og stadig flere digitale verktøy kommer inn gjennom skoleporten, så er det likevel noe bestandig som er gjeldende for lærerens oppgaver: En tydelig klasseleder som jobber med læringsmiljøet for å skape gode relasjoner og skape trygge rammer for elevene å prøve og feile i.
– Det er ikke gitt at elever nødvendigvis kjenner til gode måter å diskutere på, selv om de har en konto på sosiale medier, sier Handal.
– Det er heller ikke slik at de vet hvordan de skal manøvrere med tanke på personvern og juss. Heller ikke at de utvikler læringsstrategier selv, eller vet om metoder de kan benytte for å tilegne seg rett kunnskap fra gode kilder selv om de har søkt mye på YouTube eller Google, understreker han.
Handal sier de unge må få den veiledningen de trenger, enten det er med digitale eller fysiske rammer i klasserommet.
– Men det er kanskje nye roller vi må finne som kompass i stadig mer teknologitette klasserom. Digitaliseringen gjør derfor læreren mer viktig, ikke mindre, sier Handal.
Av Marianne Olsen Brøntvei