Skip to main content
Home » Fremtidens skole » Nasjonale sentre: Bidrar til økt kunnskap og kompetanse i barnehage og skole
Sponset

De nasjonale sentrene sitter på kunnskap og spisskompetanse barnehager og skoler kan ha nytte av. Med ny tilskuddsordning ligger alt til rette for god læring i årene som kommer. 

Tilskuddsordningene for lokal kompetanseutvikling legger opp til at barnehager, skoler og kommuner selv har ansvar for å drive lokalt utviklingsarbeid. Dette skjer i samarbeid med universiteter og høyskoler over hele landet. 

– Vi har totalt elleve nasjonale sentre med spisskompetanse på hvert sitt område, sier leder for samfunnskontakt og universitetslektor ved Lesesenteret, Unni Fuglestad. 

unni-fuglestad

Unni Fuglestad

Leder for samfunnskontakt og universitetslektor ved Lesesenteret

De elleve kompetanseområdene er flerkulturell opplæring, fremmedspråk, kunst og kultur, lesing, læringsmiljø, matematikk, naturfag, nynorsk, samisk opplæring, skriveopplæring samt mat, helse og fysisk aktivitet. 

For hele landet

Tidligere var kompetansen underlagt Utdanningsdirektoratet, men i dag er altså sentrene skilt ut og ligger under universiteter og høgskoler over hele landet. 

Her driver man også med forskning på de forskjellige fagområdene. 

– Det er viktig å merke seg at selv om for eksempel Lesesenteret ligger i Stavanger, er det der for kommuner, barnehager og skoler i alle fylker. Og nasjonalt senter for matematikk ligger ved NTNU, men er ikke tilgjengelig kun for dem som holder til i Trøndelag, sier hun. 

Tildeler midler

Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling inkluderer ordninger for både barnehage, grunnskole og videregående skole, samt kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Barnehager og skoler vurderer selv sine behov for kompetanseutvikling og formidler disse videre til samarbeidsforumet i fylket. Samarbeidsforumet prioriterer så behovene, lager en innstilling til hvordan midlene skal fordeles og brukes, og deretter fatter statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) et vedtak og tildeler midlene. 

– Målet med midlene er å styrke den kollektive kompetansen i barnehager og skoler i samarbeid med universitet og høyskole, sier Fuglestad. 

Langsiktig arbeid

– Et vellykket samarbeid fører til at det som først er nytt, etter hvert blir til etablerte arbeidsmetoder. Det er dette som er målet med et partnerskap med de nasjonale sentrene, sier hun. 

I møtet mellom fagpersoner fra akademia og praksis, ligger det ifølge Fuglestad et potensial til å utvikle ny kunnskap hos begge parter. 

– Å omsette teoretisk baserte modeller og forskningsbaserte konsepter til praksis, er et langsiktig arbeid. Det innebærer at alle involverte er innstilt på å gå inn i en læringsprosess og at begge parter har respekt for hverandres erfaringsverden og et ønske om å lære av hverandre, sier hun. 

Krever god ledelse

Når disse prinsippene er til stede, ligger det meste til rette for et vellykket og konstruktivt partnerskap på kort og lang sikt. Dette sikrer barn og unge over hele landet best mulig opplæring. 

– De nasjonale sentrene legger vekt på at samarbeidspartnerne, altså barnehager og skoler, er innstilt på å se og utvikle sin egen praksis med et kritisk blikk og i samarbeid med kollegene. Dette arbeidet krever god ledelse, god organisering og tilstrekkelig med tid, avslutter Fuglestad. 

Av Katrine Andreassen

Next article