Har du lyst til å finne ut hva som vil skje i fremtiden? Lær å bruke verktøy for å forutsi alt fra været og strømprisene til utviklingen i boligmarkedet.
Datavitenskap og AI (kunstig intelligens) er det alle snakker om, og dette er svært etterspurt kompetanse akkurat nå.
Svært mange bedrifter har skjønt at kompetanse innen maskinlæring og forståelse av statistikken og matematikken bak, er viktig for å si noe om fremtiden.
Nå kan du ta en bachelor i matematisk modellering og datavitenskap på OsloMet.
På studiet lærer du to måter å forutsi fremtiden på.
– Med den ene metoden kan du for eksempel ta historiske boligpriser, eller strømpriser og værdata, og mate dette inn i datavitenskapelige verktøy. Tilbake får du prediksjoner på hvordan boligprisene og strømprisene vil utvikle seg framover, forteller André Brodtkorb.
Han er leder for det nye bachelorprogrammet på Institutt for informasjonsteknologi.
– Med den andre måten, matematisk modellering, bruker du matematikk til å beskrive problemet som så kan løses i enorme datamaskiner. Værvarselet er et eksempel på dette.
André Brodtkorb
Leder for det nye bachelorprogrammet på Institutt for informasjonsteknologi, OsloMet
For deg som vil ha mer matematikk
Det finnes allerede tre bachelorprogrammer innen data:
- anvendt datateknologi
- informasjonsteknologi
- dataingeniør
Matematisk modellering og datavitenskap har enda mer matematikk.
– Tanken er at dette studiet skal gi engasjerte studenter, som liker realfag, de verktøyene de trenger for å løse praktiske og samfunnsnyttige oppgaver, forteller André.
Må man ta en master etterpå?
– Ikke nødvendigvis, mener André.
– Med denne 3-årige bacheloren går du ut med en ganske tung realfagforståelse og er svært ettertraktet i arbeidsmarkedet.
– Ifølge Kandidatundersøkelsen har to av tre nyutdannede ingeniører med bachelorgrad relevant jobbtilbud allerede før de er ferdige, sier André, leder for det nye bachelorprogrammet.
– Så er det opp til deg om du vil fortsette med master etterpå, gå rett ut i jobb eller komme tilbake til studiene etter noen år i arbeidslivet.
– Så lenge du har lyst til å jobbe med programmering, matematikk og data, kan du få jobb etter studiene. For eksempel i næringslivet, innen forskning, på skoler eller sykehus, sier Sebastian Overskott.
Han går siste semester på master i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT) og er i gang med å skrive masteroppgave.
Stor etterspørsel i arbeidslivet
Det er et nærmest utømmelig behov for IT-kompetanse i samfunnet. Og med denne bachelorutdanningen kan du jobbe nesten hvor som helst.
Sebastian synes det er en stor fordel at man har så mange muligheter og derfor ikke trenger å bestemme seg tidlig hva man har lyst til å jobbe med.
– Så lenge du har lyst til å jobbe med programmering, matematikk og data, kan du få relevante jobber i alt fra næringslivet og Børsen, til forskning, skoler og sykehus, sier Sebastian.
Selv har han ikke helt bestemt seg for hva han vil gjøre etter masteren.
– Kanskje jeg fortsetter å studere kunstig intelligens relatert til vitenskapelige beregninger. Jeg synes det er veldig spennende å finne nye måter å beskrive verden rundt oss på.
Studiehverdagen på OsloMet
Når du begynner på dette bachelorprogrammet, får du en ukeplan med forelesninger og labtimer.
I første semester er det to emner som er like for alle bachelorstudentene på instituttet.
I tillegg får du to spesialemner for akkurat dette programmet: teknologi og samfunn for programmerere og innføringsemne i matematisk modellering og datavitenskap.
Disse emnene gir en god innføring i hva bachelorstudiet vil inneholde.
I andre semester skal man velge en spesialisering, enten mot datavitenskap eller vitenskapelige beregninger.
– Når man spesialiserer seg, vil man komme i mindre klasser med cirka 20 andre studenter. Vi ønsker å få til en sammensveiset gruppe, hvor folk kan bli kjent med både hverandre og læreren. Det er viktig å føle tilhørighet på studiet, forteller André.
Hvorfor skal du velge OsloMet?
Sebastian har flere gode grunner til å velge dette bachelorprogrammet på OsloMet.
– Det er en super beliggenhet midt i sentrum og studenttilbudet er veldig bra. Selv jeg, som egentlig ikke har tid, har lyst til å være med på alt. I tillegg er det mange ulike folk her, og vi er som et lite samfunn.
Sist, men ikke minst, trekker han frem lærerne som veldig bra. Det er André glad for å høre.
– Vi bryr oss veldig mye om studentene våre, og vi er opptatt av at de skal ha det bra.
– Det merker vi studenter også, at lærerne er engasjerte i oss og legger mye tid og energi i undervisning og opplegg. De som trenger hjelp blir godt fulgt opp, sier Sebastian.
Sebastians fire beste tips til nye studenter
1. Aksepter at ting er vanskelig, og at du ikke skjønner alt med en gang. Etter de første to til tre månedene er det helt vanlig å få panikk fordi det er så mye du ikke forstår, men det gir seg.
2. Husk at det er et studieløp, vær tålmodig og stol på at lærerne vet hva de gjør. Læringsmetoder og opplegg er gjennomtenkt, selv om det ikke føles sånn der og da.
3. Finn noen å jobbe med. Jeg var så heldig at jeg hadde samme gruppe fra første semester til vi gjorde bacheloroppgaven sammen. Det er fint å ha noen andre studenter å diskutere med.
4. Kom på forelesning og øving. Øving er ikke obligatorisk, men veldig viktig for å få fullt utbytte av studiet. På øving kan du alltid få hjelp av læreren, enten du følger med på plenumsregning, eller sitter og løser oppgaver for deg selv.
Fakta
- OsloMet – Storbyuniversitetet
- Antall studenter: 21950
- Studiested: Pilestredet i Oslo