I den nye offentlige læreplanen er tverrfaglighet og dybdelæring viktige tema. I montessoriskolen har dette alltid vært en integrert del av pedagogikken. Pensumet er ikke lineært, og elevene lærer helheten først.
I tradisjonell utdanning vil man normalt bygge opp et pensum fra enklere detaljer til en gradvis større og mer komplisert helhet. På montessoriskolen begynner de i helt motsatt ende.
– Vi viser barna helheten først, og denne helheten starter med universet. Derfor kaller vi det en kosmisk utdanning. Det betyr egentlig bare at vi tar utgangspunkt i det store bildet, og henger kunnskapen på knagger etter hvert, sier Nina Johansen, daglig leder i Montessori Norge.
Nina Johansen
Daglig leder, Montessori Norge
– Dermed vil elevene naturlig oppdage flere sammenhenger, og få en tverrfaglig forståelse av verden på et dypere plan, sier hun videre.
Knagger å henge kunnskap på
I montessoriskolen bruker læreren ofte fortellerkunst for å vekke barns interesse og for å introdusere et tema. I starten av skoleåret forteller man fem fabel-lignende fortellinger som gir barna det store bildet og ramme for videre arbeid. Disse fortellingene handler om hvordan universet ble til, hvordan jorden, livet og menneskene ble til og om menneskenes to store oppfinnelser; skriftspråket og tallene våre. Alt videre pensum peker ut fra disse fortellingene, og gir barna knagger å henge kunnskap på.
– Ved et ikke-lineært pensum, går vi fra helhet til detaljer og tilbake til helheten igjen, i alle fag. Vi jobber med flere ting parallelt, men på et nivå som er tilpasset barnet. Vi setter fagene inn i en historisk kontekst, og utforsker hvordan og hvorfor såkalte «fag» har utviklet seg. Fagene hjelper oss til å forstå verden og løse problemer. Det blir for eksempel naturlig å jobbe med alle regneartene og hele alfabetet samtidig, siden dette er en helhet, sier Johansen.
Dybdelæring i praksis
Materiellet og måten skolen organiserer undervisningen på gjør det mulig å jobbe med store helheter, og mer spesifikke detaljer av et fagområde, parallelt. Barna har tilgjengelig læringsmateriell i alle fag, og kan jobbe med de ulike fagområdene samtidig. Dette gir barna en økt forståelse av sammenhenger, og bidrar til reell forståelse og dybdelæring.
– For å gi rom for dybdelæring mener mange at det handler om tid, at barna må få mer tid til å jobbe med hvert fag. Vi mener dybdelæring ikke nødvendigvis handler om å bruke mye tid på en ting, men om å forstå sammenhenger og helheter og å kunne forstå det i en kontekst, sier Johansen.
Dette innebærer at barna må få muligheter til å utforske slike sammenhenger parallelt, og å bygge opp en dyp forståelse ved å få knagger de kan henge ny kunnskap på. I tillegg jobber elevene aldersblandet, noe som underbygger dybdelæring.
– Når barna jobber aldersblandet skapes et naturlig læringsmiljø der barna har mange muligheter for samarbeid og å lære av hverandre. De ser også mange ulike typer arbeid i klasserommet hver dag, siden barna jobber med ulike ting og på ulike nivåer samtidig, sier Johansen.
Læreren støtter elevenes selvstendighet
Johansen forteller at i montessoripedagogikken har ikke læreren en tradisjonell lærerrolle. Lærerens rolle er å inspirere og observere, og å være en veileder og støtte for barna. Læreren skal sette barna i kontakt med læringsmiljøet, og gjøre nødvendige endringer i dette miljøet for å møte barnas behov.
– Barna får presentasjoner i alle fag fra læreren, men jobber mye selvstendig og sammen med medelever. Presentasjonene skal for eksempel gi barna inspirasjon, teknikker, begreper og nøkler for videre utforsking. Læreren observerer og er hele tiden bevisst på hva barna jobber med, hva de trenger, hva de blir inspirert av, hva de ikke har forstått og hva de trenger mer trening på, sier hun.
– Selvstendighet er et mål for all undervisning. Vi ønsker gradvis å frigjøre barna fra voksnes kontroll og innblanding, og dette betyr at de må få mange muligheter til å øve seg på å ta egne valg og jobbe selvstendig. Når barna har lært en teknikk, eller gjort en oppdagelse om et aspekt av et fag, kan de ofte jobbe videre uten vår innblanding, sier Johansen.
Lærer av hverandre
I montessoriskoler jobber barna aldersblandet, ofte med tre trinn samlet i en gruppe. Skolebarn er naturlig opptatt av samarbeid.
– De er nysgjerrige, svært sosiale og har mange spørsmål. Vi ønsker ikke å gjøre dem avhengige av læreren for å gi dem svarene. Læreren skal guide dem, men også skape et naturlig miljø der de lærer av hverandre, og kan utforske på egenhånd. De jobber sammen på tvers av alder og ulike nivåer, og får mulighet til å ha ulike roller i gruppen. Det er en naturlig måte å lære på, sier Johansen og legger til at dette skaper et dynamisk miljø, både faglig og sosialt.
Montessorilæreplanen:
- Montessoriskolene (1.-10. trinn) følger «Læreplan for montessoriskolen». Dette er en alternativ læreplan som er godkjent av Utdanningsdirektoratet, og regnet som «jevngod» med offentlig læreplan (LK20).
- Læreplanen beskriver både pedagogiske prinsipper og praksis, verdigrunnlaget i pedagogikken og har fagplaner for alle fag.
- Montessorilæreplanen har et utvidet og helhetlig syn på ferdigheter. Den vektlegger følgende; språklige ferdigheter, matematiske ferdigheter, ferdigheter i redskapsbruk, sosiale, moralske og etiske ferdigheter, ferdigheter innenfor kreativitet, skaperevne og personlig uttrykk, kritisk refleksjon og problemløsning og selvstendighet.
- Montessorilæreplanen har kompetansemål i sine fagplaner, men legger mer vekt på hvilke oppdagelser man ønsker at barn og unge skal gjøre gjennom arbeid med fagene. Dette kommer til uttrykk gjennom «nøkkeloppdagelser» som knyttes til alle fagområder i planen.
Av Marte Frimand