Midt ute på Barentshavet har Andrea Amundsen (24) sitt klasserom. Hun er motormannlærling og stortrives med det.
– Jeg har aldri vært så veldig glad i skole. Det var ikke det at det var tungt for meg, men mer det at jeg syns det var kjedelig å skrive oppgaver og sånt, sier Andrea Amundsen.
Etter første året på videregående skole, jobbet hun derfor noen år hjemme i Lofoten. Som 22-åring fant hun imidlertid ut at hun ville utdanne seg videre, og hun bestemte seg for å søke på VG2 Maritime fag. Dermed endte hun opp på skole i Tromsø.
– Valget etter denne linjen står mellom å bli matros eller motormann, og jeg valgte det siste, sier hun.
Systemforståelse i maskinrommet
Amundsen er nå ferdig med halve læretiden. I ett år har hun jobbet fem uker på og fem uker av som en av to kvinner blant 22 ansatte. Båten har hovedsakelig gått nord i Barentshavet i den perioden hun har vært lærling.
– Som motormannlærling skal jeg lære meg de grunnleggende prinsippene for alle systemene i maskinrommet, ha oppsyn og sørge for vedlikehold. Jeg jobber også med oppgaver underveis, slik at jeg er sikker på å lære det jeg skal i løpet av læretiden, sier hun.
– Til å begynne med hadde jeg bare dagvakter, men nå har jeg gått over til å gå seks timer på og seks timer av, forteller hun.
Mange muligheter
– Etter læretiden planlegger jeg å gå på fagskole og utdanne meg til maskinist. Deretter blir det kadettid, og så får vi se hvor jeg ender opp, sier hun.
Det er mange mulige arbeidsplasser som maskinist, som for eksempel passasjerfartøy, lasteskip, fiskebåter og offshore. Det finnes også muligheter for å være maskinist på land.
– Jeg må vel prøve meg litt frem, på forskjellige typer skip for å finne ut hva jeg liker best. Jeg har trivdes veldig godt her, arbeidsmiljøet er godt, og det har ikke vært noe problem at vi har vært så få damer. Hva fremtiden bringer og om det eventuelt blir mer aktuelt å jobbe på en båt som går mer lokalt, får vi se, avslutter hun.
Av Katrine Andreassen