Bare noen hundre av de 5000 som årlig tas opp på VG1 elektro er jenter, en skjevhet som også gjør seg gjeldende i elektrobransjen. Nå tar de grep for å bedre balansen mellom kjønnene, blant annet med kvinne-nettverket Montørjentene.
– Medlemsbedriftene våre melder om et veldig stramt arbeidsmarked i håndverksfagene, der det er svært vanskelig å få tak i faglært arbeidskraft, og etter pandemien er det også blitt vanskeligere å få tak i innleid arbeidskraft, samtidig som regjeringen arbeider med å stramme inn på rammene for innleie, forteller Svein Harald Larsen, som er fagsjef i Nelfo.
Svein Harald Larsen
Fagsjef i Nelfo
– Tradisjonelt har elektrobedriftene klart seg godt, men det er et regulert fag, så det kan være utfordrende få tak i en elektriker, som må være fagutdannet. Kandidater fra utlandet må godkjennes av DSB, mens norske må ha norsk fagutdanning, så fagbrevet står veldig høyt i kurs, ikke minst fordi de faglærte kan arbeide selvstendig på ulike oppdrag. Dermed får vi et svært marked som er veldig trangt, slik situasjonen nå er blitt, mens bedriftene i tidligere år gjerne lånte ansatte av hverandre. Sånn er det ikke lenger, sier han.
Trenger mange kvinner
– I dag er imidlertid kapasiteten sprengt, og alle har mye å gjøre, så rekrutteringen til elektrofagene har aldri vært viktigere. Det er ikke så mye myndighetene kan gjøre for å endre på rekrutteringsproblemet, men vi kommer jo ikke bort fra at dette er en mannsdominert bransje, så alle bidrag til å få flere kvinner inn i faget, ville være kjærkomne.
– Det fins 5000 plasser på VG1 elektro. Av dem er det kanskje mellom 400 og 500 jenter som får plass, mens mellom 200 og 300 av dem benytter seg av tilbudet. Et svar på det har vært etableringen av kvinnenettverk, som Montørjentene.
Bravida Norge er blant medlemsbedriftene som har et slikt nettverk, og som har gjort mange grep for å jevne ut ubalansen.
– Vi har et stort behov for arbeidskraft innen våre fagfelt fremover, og som mannsdominert bransje ser vi at vi går glipp av et stort potensial i resterende halvdel av befolkningen. Vi ønsker å vise at elektro, rør og ventilasjon er fag uten kjønnsbarrierer, og ønsker alle typer mennesker. Jeg vil si vi har behov for montører, rørleggere, teknikere, ingeniører og, ikke minst, ledere, sier administrerende direktør Tore Bakke.
Tore Bakke
Administrerende direktør i Bravida
– Vi jobber kontinuerlig med rekruttering. Mangfold er flere ting, men vårt fokus nå har vært å få flere kvinner til å velge fagene våre, og også oss som arbeidsgiver. Det gjør vi ved å sikre at vi har arbeidsklær tilpasset kvinner, og invitere jenter fra VGS-elektro på byggeplassene, så de får se hva jobben går ut på, stille spørsmål og bli kjent med oss. Men det er ikke alt.
Flere kvinnelige lærlinger samme sted
– Vi legger også planer for skolebesøk med kvinnelige ambassadører. Det er viktig at jenter kan se at dette er et yrke som også passer dem. Videre utvikler vi workshops og kurs for ledere og HR, for å bli mer kjent med ubevisste fordommer, og lytter til kvinner i organisasjonen, men også elever på elektro. Et av forslagene er å få inn to kvinnelige lærlinger på samme lokasjon, i stedet for å fordele dem rundt om, slik at de kan stå tryggere sammen.
– Dessuten jobber vi med språk i stillingsannonser, for å tiltrekke oss flere kvinner. Vi vet at et maskulint språk tiltrekker menn, men avskrekker kvinner. Og så er vi gullpartnere i Ingeborg-nettverket, som jobber for å øke kvinneandelen i rørbransjen.
– Målet er å doble kvinneandelen i lederstillinger innen 2025, fordi vi vet at flere perspektiver gir bedre løsninger og beslutninger.
Bakke forteller at behovet for arbeidskraft i bransjen nok vil bli mer utfordrende, men at mangfold kan gi en bredere synsvinkel og flere å velge mellom.
– Jeg opplever at montørene har store muligheter til å utvikle seg faglig. Vi jobber variert med både service og prosjekt, og omsetter for cirka fem milliarder i årlig, med avdelinger på mer enn 30 steder i landet. Mange har ulikt syn på karriereutvikling, men hos oss er det mulig å gå fra en stilling som montør, til montørbas. Alternativt kan man videreutdanne seg, og få en karriere som prosjektleder, serviceleder eller leder på et høyere nivå. Selv begynte jeg som lærling i 1988, så det er store muligheter.
Uformell møteplass
Heidi Lie er tele kommunikasjonsmontør hos Bravida i Bergen, leder i Montørjentene, og kan fortelle at mange tror det er et elektrofirma kun for jenter.
– Vi er et utvalg i Elektroarbeidernes fagforening Vestland, etablert for ti år siden, med utgangspunkt i prosjektet Jenter i bil og elektro. Det fikk oss til å innse behovet for et nettverk der kvinner i bransjen kunne treffes, forteller hun.
Heidi Lie
Kommunikasjonsmontør hos Bravida i Bergen, og leder i Montørjentene
– For vi kommer ikke forbi at mange kvinner tror de er alene i bransjen, uten tydelige rollemodeller, så vi gir et lavterskel-tilbud, der de kan møtes og vise at vi faktisk fins. I dag er vi på sosiale medier, viser frem arbeidshverdagen, og prater med jenter på ungdomsskolene. Det er ekstra stas når noen kommer og forteller at de valgte elektro på grunn av oss.
– I dag har vi altfor få fagarbeidere til det grønne skiftet, men skal vi fortsette å rekruttere kun fra den ene halvparten av befolkningen, blir det veldig snevert. Skal vi få innovasjon i bransjen, må vi åpne opp og få et videre perspektiv, men Montørjentene er til både for jenter og gutter, ledere og lærlinger. Det viktigste er et felles ønske om balanse i faget, sier hun, og leverer følgende oppfordring til jenter som står foran et skole- eller karrierevalg:
– Elektrofaget er en trygg og god arbeidsplass, der du tjener bra og kan forsørge deg selv. Velger du yrkesveien, gjør du noe smart, går ferdigutdannet ut i arbeidslivet uten lån, og kommer tidlig på boligmarkedet. Og du kan fortsatt velge videreutdanning senere, om ønskelig.
Av Jarle Petterson